Hva er dagpenger

Dagpenger er en ytelse fra NAV som skal dekke deler av inntektstapet ditt når du blir arbeidsledig eller permittert, forutsatt at du har vært i jobb tidligere og oppfyller kravene til inntekt og arbeidstid. Dagpenger er ikke ment å erstatte hele lønnen din — de fleste får et sted mellom 60 og 62,4 % av det de tjente før.

For å ha rett til dagpenger må du i tillegg til inntektskravet være reell arbeidssøker: du må være registrert hos NAV, aktivt søke jobb og kunne ta imot arbeid eller tilbud om tiltak umiddelbart.

Hvor mye får du — satsen

Dagpengesatsen er 62,4 % av beregningsgrunnlaget ditt, delt på 260 (antall virkedager i et år). Beregningsgrunnlaget er det høyeste av to alternativer:

• Inntekten din i siste avsluttede kalenderår
• Gjennomsnittet av inntekten din de tre siste avsluttede kalenderårene

NAV bruker automatisk det alternativet som gir deg høyest beregningsgrunnlag — har du hatt et spesielt godt år nylig, teller det ene året alene. Har inntekten din svingt mye, kan treårssnittet gi et høyere grunnlag.

6G-taket for 2026

Beregningsgrunnlaget kan maksimalt settes til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (6G). Grunnbeløpet (G) reguleres årlig, og fra 1. mai 2026 er G = 136 549 kroner, som gir et 6G-tak på 819 294 kroner.

Det betyr at uansett hvor mye du tjente før du ble ledig, legges maksimalt 819 294 kroner til grunn for beregningen. Tjente du for eksempel 950 000 kroner året før, vil dagpengene dine likevel beregnes som om grunnlaget var 819 294 kroner — differansen gir ikke høyere dagpenger.

Inntektskravet

For å ha rett til dagpenger i utgangspunktet, må du oppfylle minst ett av disse inntektskravene:

• Brutto arbeidsinntekt på minst 1,5G (ca. 204 800 kroner) de siste 12 månedene, eller
• Brutto arbeidsinntekt på minst 3G (ca. 409 600 kroner) de siste 36 månedene

Har du nylig kommet inn i arbeidslivet og ikke har rukket å opparbeide deg nok inntekt, vil du ikke oppfylle kravet selv om du er reelt arbeidsledig — dette rammer typisk nyutdannede og personer som har vært lenge utenfor arbeidslivet.

Hvor lenge kan du få dagpenger

Stønadsperioden avhenger av hvor høy inntekt du hadde før du ble ledig:

• 52 uker hvis tidligere inntekt (beregningsgrunnlaget) er under 2G
• 104 uker hvis beregningsgrunnlaget er 2G eller høyere

I særskilte tilfeller — for eksempel ved deltakelse i arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV — kan perioden forlenges utover dette. Perioden løper fra datoen du fikk innvilget dagpenger, ikke fra søknadsdatoen.

Barnetillegg

Har du forsørgeransvar for barn under 18 år, får du et barnetillegg på 38 kroner per dag for hvert barn, i tillegg til den ordinære dagsatsen på 62,4 %. Barnetillegget kommer på toppen av satsen og påvirkes ikke av 6G-taket — du får altså fullt barnetillegg uavhengig av hvor høyt beregningsgrunnlaget ditt er.

Hvordan søke om dagpenger

Søknaden om dagpenger leverer du digitalt på nav.no. Prosessen består typisk av disse stegene:

• Registrer deg som arbeidssøker hos NAV så snart du vet at du blir ledig eller permittert — gjerne samme dag som oppsigelsen eller permitteringsvarselet.
• Send inn søknad om dagpenger elektronisk, med informasjon om tidligere arbeidsforhold, inntekt og årsak til arbeidsledigheten.
• Lever meldekort hver 14. dag der du bekrefter at du fortsatt er arbeidssøker, oppgir eventuelle arbeidstimer, og svarer på om du har vært syk eller utilgjengelig for arbeidsmarkedet.
• Følg opp aktivitetsplanen din hos NAV — du har en aktivitetsplikt som arbeidssøker, og kan bli innkalt til samtaler eller tiltak underveis i perioden.

Det er normalt en ventetid på 3 dager fra søknadstidspunktet før dagpengene begynner å løpe, i tillegg til NAVs egen saksbehandlingstid. Søk derfor så tidlig som mulig for å unngå unødvendige forsinkelser i utbetalingen.

Dagpenger og skatt

Dagpenger er skattepliktig inntekt og beskattes på samme måte som vanlig lønn — som alminnelig inntekt med en skattesats på 22 %, i tillegg til trinnskatt avhengig av inntektsnivå. NAV trekker skatt fortløpende basert på skattekortet ditt, på samme måte som en arbeidsgiver ville gjort.

Dagpenger er faktisk en av de vanligste årsakene til restskatt året etter. Årsaken er at skattetrekket ditt som regel er beregnet ut fra et anslag basert på forventet årsinntekt som ble satt opp før du ble arbeidsledig — stemmer ikke dette anslaget med den faktiske sammensetningen av lønn og dagpenger gjennom året, kan det fort bli for lite trukket skatt underveis.

For å unngå en ubehagelig overraskelse ved skatteoppgjøret, bør du oppdatere skattekortet ditt hos Skatteetaten så snart du vet at du blir arbeidsledig, slik at det tar hensyn til den nye, lavere inntekten fra dagpenger kombinert med eventuell gjenværende lønnsinntekt fra samme år.

Regneeksempel

Eksempel. Du hadde en brutto inntekt på 450 000 kroner i fjor, og gjennomsnittet av de siste tre årene er 430 000 kroner. Du forsørger ett barn.

NAV bruker det høyeste grunnlaget: 450 000 kroner (under 6G-taket på 819 294, så hele beløpet teller).

Dagsats = 450 000 × 62,4 % ÷ 260 = 1 080 kroner/dag

Barnetillegg = 38 kroner/dag

Total dagsats = 1 118 kroner/dag, tilsvarende rundt 24 200 kroner i måneden før skatt (1 118 kr × 260 dager ÷ 12 måneder)

Siden beregningsgrunnlaget (450 000 kroner) er høyere enn 2G (2 × 136 549 = ca. 273 098 kroner), får denne personen 104 ukers stønadsperiode, ikke bare 52.

Vanlige feil og misforståelser

• Å tro at dagpenger dekker 62,4 % av lønnen din akkurat nå. Grunnlaget beregnes av fjorårets eller treårssnittets inntekt, ikke av lønnen du hadde rett før du ble ledig i inneværende år.
• Å glemme 6G-taket ved høy inntekt. Har du tjent godt over 819 294 kroner, vil den effektive dekningsgraden din bli lavere enn 62,4 % regnet mot din faktiske lønn.
• Å anta at stønadsperioden alltid er 104 uker. Mange har bare 52 uker — det avhenger av om beregningsgrunnlaget når opp til 2G.

Bruk dagpengekalkulatoren

Dagpengekalkulatoren lar deg legge inn inntekten din for siste år og for treårssnittet, samt antall barn du forsørger — og regner automatisk ut hvilket grunnlag som gir høyest sats, med 6G-taket og barnetillegget inkludert.

Er du permittert i stedet for oppsagt, gjelder litt andre regler for når dagpengene starter — sjekk permitteringskalkulatoren for detaljer. Og vil du vite omtrent hvor mye som trekkes i skatt av dagpengene dine i en gitt måned, kan tabelltrekkkalkulatoren gi et estimat.

Ofte stilte spørsmål

Må jeg vente lenge før jeg får utbetalt dagpenger første gang?

Det er en ventetid på vanligvis 3 dager fra søknadsdato før dagpengene begynner å løpe, i tillegg til at NAVs saksbehandlingstid kommer på toppen. Det kan derfor gå flere uker fra du søker til første utbetaling kommer, selv om du har rett på dagpenger fra et tidligere tidspunkt.

Kan jeg jobbe litt ved siden av og fortsatt få dagpenger?

Ja, men dagpengene avkortes mot inntekten du har i den aktuelle perioden. Du må melde fra til NAV om timer du har jobbet, og dagpengene reduseres forholdsmessig ut fra hvor mye du har tjent.

Hva skjer når stønadsperioden min går ut?

Er du fortsatt arbeidsledig når stønadsperioden (52 eller 104 uker) er brukt opp, må det normalt gå en viss periode uten dagpenger før du eventuelt kan søke på nytt, forutsatt at du da oppfyller inntektskravet basert på nyere inntekt.

Teller feriepenger med i beregningsgrunnlaget for dagpenger?

Feriepenger regnes som pensjonsgivende inntekt og kan derfor telle med i grunnlaget for det året de er opptjent, men praksis og detaljer bør sjekkes direkte mot NAVs regelverk for ditt konkrete tilfelle.

Er det forskjell på dagpenger ved oppsigelse og ved permittering?

Selve beregningen av dagsatsen er lik i begge tilfeller, men vilkårene er forskjellige. Ved permittering beholder du som regel et arbeidsforhold hos arbeidsgiveren og kan bli innkalt tilbake på kort varsel, mens en oppsigelse avslutter arbeidsforholdet helt. Permitterte har egne regler for hvor lenge arbeidsgiver må varsle på forhånd, og hvor mange dager arbeidsgiver selv må dekke lønnsplikt før NAV overtar — se permitteringskalkulatoren for detaljer om denne overgangen.

Hvordan beregnes barnetillegget hvis jeg har flere barn?

Barnetillegget på 38 kroner per dag gis for hvert enkelt barn under 18 år du forsørger, uten noen øvre grense på antall barn. Har du for eksempel tre barn, får du 3 × 38 = 114 kroner ekstra per dag oppå den ordinære dagsatsen, uavhengig av hvor høyt beregningsgrunnlaget ditt er.

Kan jeg miste retten til dagpenger hvis jeg takker nei til en jobb?

Ja. Som arbeidssøker har du plikt til å ta imot arbeid du er kvalifisert for, også utenfor ditt vanlige yrke eller geografiske område, etter en viss periode som arbeidssøker. Takker du nei til et relevant arbeidstilbud eller til deltakelse i et arbeidsmarkedstiltak uten god grunn, kan NAV ilegge deg en periode uten rett til dagpenger (en såkalt karensperiode), eller i verste fall stanse ytelsen helt.