Løpekalkulator
Tempo, fart og sluttid for løping
Ofte stilte spørsmål
Slik regner du ut løpetempo og sluttid
Kort svar: Tempo er tid delt på distanse, og sluttid er tempo ganget med distanse. Løper du 10 km på 50 minutter, er tempoet 5:00 min/km og farten 12 km/t. Løpekalkulatoren over regner begge veier, finner distansen ut fra tid og tempo, og viser hva samme tempo og Riegel-formelen gir på 5 km, 10 km, halvmaraton og maraton.
I Norge oppgis løpetempo nesten alltid i minutter per kilometer, mens tredemøller ofte viser fart i km/t. Kalkulatoren viser begge, og i tillegg rundetid på en 400-meters bane og tempo per engelsk mil (1,609 km), som brukes i amerikanske treningsprogrammer.
Formlene
- Tempo (sek/km) = tid i sekunder / distanse i km
- Sluttid = tempo × distanse
- Distanse = tid / tempo
- Fart (km/t) = 3 600 / tempo i sekunder per km, eller 60 / tempo i desimalminutter
- Riegel-prediksjon: T2 = T1 × (D2 / D1)^1,06
Husk å regne om sekunder til desimaler før du deler for hånd. 5:30 min/km er 5,5 minutter, ikke 5,3. Kalkulatoren regner alt i sekunder, så du slipper denne feilen.
Regneeksempel: 10 km på 50 minutter
50 minutter er 3 000 sekunder. Delt på 10 km gir det 300 sekunder per km, altså 5:00 min/km. Farten blir 3 600 / 300 = 12,0 km/t. På en 400-meters bane tilsvarer det 2:00 per runde, og per engelsk mil 8:03. Med samme tempo løper du 5 km på 25:00, halvmaraton på 1:45:29 og maraton på 3:30:59.
Riegel-formelen tar høyde for at det er tyngre å holde farten over lengre tid. Fra 10 km på 50:00 forutsier den 1:50:19 på halvmaraton (5:14 min/km) og 3:50:01 på maraton (5:27 min/km). På 5 km forutsier den 23:59. Velg «Tempo», distanse 10 km og tid 0:50:00 i kalkulatoren, så får du de samme tallene.
Regneeksempel: maraton under 4 timer
Vil du vite hvilket tempo som trengs, velger du «Tempo», distanse maraton og tid 4:00:00. 14 400 sekunder delt på 42,195 km gir 341 sekunder, altså 5:41 min/km eller 10,5 km/t. Halvveis passerer du da på 2:00:00. Mange legger inn noen sekunders margin og sikter på 5:35 til 5:38 for å tåle vannstasjoner og en tyngre avslutning.
Tempotabell for vanlige mål
| Tempo | Fart | 5 km | 10 km | Halvmaraton | Maraton |
|---|---|---|---|---|---|
| 4:00 min/km | 15,0 km/t | 20:00 | 40:00 | 1:24:23 | 2:48:47 |
| 4:16 min/km | 14,1 km/t | 21:20 | 42:40 | 1:30:01 | 3:00:02 |
| 4:30 min/km | 13,3 km/t | 22:30 | 45:00 | 1:34:56 | 3:09:53 |
| 5:00 min/km | 12,0 km/t | 25:00 | 50:00 | 1:45:29 | 3:30:59 |
| 5:41 min/km | 10,6 km/t | 28:25 | 56:50 | 1:59:54 | 3:59:48 |
| 6:00 min/km | 10,0 km/t | 30:00 | 1:00:00 | 2:06:35 | 4:13:10 |
| 7:00 min/km | 8,6 km/t | 35:00 | 1:10:00 | 2:27:41 | 4:55:22 |
Tabellen viser sluttid med jevnt tempo hele veien. Skal du under 3 timer på maraton, holder ikke 4:16 helt, fordi det gir 3:00:02. Med 4:15 min/km blir sluttiden 2:59:20.
Bruk Riegel-formelen med fornuft
Peter Riegel, en amerikansk ingeniør og løper, publiserte formelen i 1977 etter å ha analysert verdensrekorder og resultater fra mosjonister. Eksponenten 1,06 betyr at tiden øker litt mer enn distansen. Dobler du distansen, blir tiden omtrent 2,08 ganger så lang.
Formelen forutsetter at du er like godt trent for den lange distansen som for den korte. Har du en god 5-kilometerstid, men lite langkjøring, vil maratonprediksjonen ofte være for optimistisk. Bruk derfor helst et resultat fra en distanse nær den du skal løpe, for eksempel en halvmaraton når du planlegger maraton. Prediksjonen er et mål å trene mot, ikke en garanti.
Tempo, puls og trening
De fleste rolige turene bør løpes i et tempo der du kan prate, ofte 60 til 90 sekunder per km saktere enn konkurransetempoet ditt på 10 km. Intervaller løpes raskere enn konkurransetempo. Vil du styre treningen etter puls, finner du sonene dine i makspulskalkulatoren. Løping bruker mye energi: en person på 70 kg forbrenner grovt regnet rundt 70 kcal per km, og kalorikalkulatoren viser hva det betyr for det totale kaloribehovet. Sjekker du vekt og kroppssammensetning, kan fettprosentkalkulatoren gi et bedre bilde enn vekten alene.
Slik holder du tempoet i konkurranse
Den vanligste feilen i et løp er å starte for fort. Adrenalinet og de andre løperne gjør at de første kilometerne føles lette, men sekundene du vinner i starten, taper du ofte mange ganger igjen mot slutten. De fleste får best resultat med jevnt tempo eller en svak negativ splitt, der andre halvdel løpes litt raskere enn første.
- Lag en tempoplan: Regn ut måltempoet i kalkulatoren og skriv ned passeringstider for hver 5. km. På maraton med mål 3:30 skal du passere 10 km på ca. 49:45 og halvveis på ca. 1:45:00.
- Bruk klokken fornuftig: GPS-klokker måler ofte litt for langt i byløp med mange svinger og høye bygninger. Følg heller de offisielle kilometerskiltene.
- Juster for forhold: Kupert løype, motvind og varme kan koste flere sekunder per km. Vær forberedt på å senke tempoet tidlig i stedet for å gå tom for krefter.
- Test tempoet på trening: Løp noen økter i planlagt konkurransetempo de siste ukene før løpet, slik at kroppen kjenner rytmen.
Tredemølle og fart i km/t
På tredemølle stiller du inn fart i km/t i stedet for tempo. Vil du løpe i 5:30 min/km, må du stille inn 10,9 km/t. Mange legger også inn én prosent stigning for å etterligne luftmotstanden utendørs. Bruk kalkulatoren når du skal oversette en treningsplan med tempo til innstillinger på mølla, eller omvendt når du vil vite hvilket tempo farten på displayet tilsvarer. Husk at kalibreringen varierer mellom ulike møller, så samme innstilling kan føles tyngre eller lettere enn på veien. Ser du at pulsen er tydelig høyere eller lavere enn ute i samme tempo, kan du justere farten litt og heller styre etter puls og opplevd anstrengelse.
Store løp i Norge
Populære mål er Holmenkollstafetten, Sentrumsløpet og Oslo Maraton med 10 km, halvmaraton og maraton. Bergen City Marathon og Trondheim Maraton er også mye brukt som mål. Legg inn ønsket sluttid i kalkulatoren, så ser du tempoet du må trene mot. Planlegger du treningsperioden frem mot løpsdagen, viser datokalkulatoren hvor mange uker du har igjen.